Uke 6, jeg er alene.

Hei mine skjønne tulipaner!

Da er uke 6 endelig over. Og jeg gleder meg mer og mer til denne utfordringen er ferdig.

Gjennom hele uken har jeg hatt to stemmer i hodet mitt. Den ene var veldig for at jeg skulle bli ferdig med dette her og gi opp. Sette meg ned og spise meg syk på is, som ligger i fryseren og venter på meg. Mens jeg sitter og hater meg selv for å ha gitt opp.

En annen stemme, den fornuftige og sta, holder ut. Og mener jeg skal ikke gi opp. Jeg skal ikke bøye meg under og skal holde ut uansett hva som skjer. Spesielt ikke med tanken på Valentin-dagen som var. Mye av det var nok min gode stahet som hold meg borte fra snop.

På mandagen rett etter morsdag, fant jeg ut at jeg er nå alene om denne utfordringen. Vi var tre da vi startet. Den ene sluttet da hun falt ned en bratt trapp og måtte trøste seg med sjokolade. Jeg og Uro holdt ut så lange som vi kunne. Selv om det ikke var hovedtema i samtalene våres, var det alltids litt godt å vita at vi ikke er alene om denne utfordringen(selv om det er mange flere på facebook-siden som også holder ut). Men på mandag fikk jeg telefon fra en veldig skyldig jente, som sa at hun fikk kake til morsdag, og klarte ikke å holde seg. Og det forstår jeg. Hennes samboer lager DEN gode gulrotkaken. Og denne gangen var det en av hans deilige sjokolade-kaker.

Det skjedde veldig lite den siste uken. Jeg har vært på jobb mesteparten av tiden. Foruten den ene onsdagen, som jeg fikk besøk av min søster. Vi har laget noen planer for desucon, og jeg hjalp henne med å sa hva hun skal gjøre med sinn innlevering til skolen.

Del deres høydepunkter med meg i kommentarfeltet, og jeg kan garantere at uke 7 vil involvere litt mer.(mest fordi jeg skal til Latvia for en dag)

Og som alltid lese vi senere.

klem Lola