Uke 7. Bare en igjen!

Hei, mine skjønne tulipaner!

Da var uke 7 over og jeg har hatt en del å gjøre denne uken. Deriblant en minireise til Riga for å fikse passet mitt.

Vi dro til Riga på onsdag. Hvis jeg viste bedre så ville vi ha reist på tirsdag. Vi dro ganske tidlig om morgen, og skulle rett til ambassaden når vi landet. Når det var over, kunne vi slappe litt av til vi skulle fly tilbake til Norge dagen etter.

Etter å ha fikset papirene, dro vi en liten tur rundt i Byen. Fordi vi ikke hadde mer enn en veske og en ryggsekk, trengte vi ikke å sjekke inn på hotellet med en gang.

Søteste men også dyreste iste-flasken jeg noen sinne har kjøpt, Colaen tilhører mannen min.

 Vi tok oss en liten tur i gamle byen på jakt etter et sted å spise den kvelden, etter hvert endte vi opp på tog-stasjonen midt i Riga. Som er også et kjøpesenter. Etter å ha tuslet litt rundt endte jeg opp med å kjøpe meg et par ting.

Sjokolade raffaello, og en liten prøve bit av en tekstil som min søster og meg har sett etter super-lenge

Etter en rask tur innom hotellet, for å sjekke oss inn, dro vi ut for å spise. Vi spiste på IL Patio i gamle byen. Da vi gikk inn fikk vi hele 5 menyer å velge fra. Jeg tror de må revurdere meny-antallet sitt. Men vi endte opp med å bestille fra mafia-menyen. Og jeg kan si dette, maten var himmelsk god. Kjøttet var mørt og grønsakene var laget til perfeksjon.

Lett forvirret ble vi med så mange menyer

 Etter deilig mat dro vi hjem. Da vi ankom Hotellet, gikk mannen min først til dusjen. Jeg hadde planer om å ta et bad, siden vi fikk et rom med et. Manen min fylte badekaret med vann for meg. Jeg synket meg selv i varmt vann. Det tok meg bare noen øyeblikk før jeg la merke til noe som forstyrret hodet mitt veldig. Jeg la merke til mugg i hjørnene, i fugen og silikonen. Jeg hoppet fort ut av badekaret. Øyeblikkelig begynte beine mine å klø. Jeg vet at det ikke er skadelig i små mengder, men det var ikke små mengdene vi snakker om der. Jeg ringte til resepsjonen som var skrekken over å høre om dette. Med en gang fikk vi tilbud om et nytt rom. Vi takket ja.

Minutt senere var resepsjonisten oppe hos oss. Jeg viste badet og han beklaget sterkt av vi måtte oppleve noe sånt. Personlig vet jeg at hovedgrunnen til mugg er dårlig ventilasjon. Men å ikke vaske veggene hjelper ikke akkurat til. Han ga oss nye nøkler og sendte oss fra tredje opp til sjette etasje.

Da vi gikk i det nye rommet ble jeg virkelig overrasket. Jeg har hørt om suiter og familie rom, men dette var første gangen jeg var i et. Vi fikk separat stue fra soverommet og badet var skinnede rent. Mannen min mente det var synd vi ikke var der i flere dager, så vi kunne dra nytte av rommet. Jeg ble veldig fornøyd med servicen vi fikk. Nå vet jeg hva jeg skal gjøre hvis dusjen er ødelagt neste gang... ( ja jeg snakker om deg Rena Hotell)

Glade og fornøyd slappet vi av i stuen og sov godt på soverommet. Hotellet gikk faktisk så langt som i å la oss få lov til å gå inn på frokost-salen ti minutter før den åpnet(da vi skulle dra veldig tidlig på dagen)

Jeg hadde så lyst på denne at det gjorde vondt.

 Så dro vi hjem igjen. Og nå er det fire uker til neste gang jeg skal tilbake til Riga og hente passet mitt. Jeg både gruer og gleder meg til det. Planen er at jeg skal kjøpe en del tekstil der i sammen slengen, da det er bedre utvalg av det der. Og selvfølgelig skal jeg kjøpe mer Raffaello.

På Tax free kjøpte jeg denne store pakken med kinder-egg sjokolade. I tillegg har jeg hatt noe problemer med kviser, så jeg kjøpte noe mot det og.

 Glad for å endelig ha kommet tilbake til Norge, dro jeg på jobb. Jeg føler at det var litt dårlig ide, da jeg var supersliten, men det gikk mye bedre enn forventet. All godteriet fra turen er gjemt bort i et skap, og venter på meg.

Neste gang jeg skriver er utfordringen over. Da skal jeg stappe meg full av snop og spise meg syk på is og kaker.

Og som alltid, leses vi senere!

Klem Lola

Uke 6, jeg er alene.

Hei mine skjønne tulipaner!

Da er uke 6 endelig over. Og jeg gleder meg mer og mer til denne utfordringen er ferdig.

Gjennom hele uken har jeg hatt to stemmer i hodet mitt. Den ene var veldig for at jeg skulle bli ferdig med dette her og gi opp. Sette meg ned og spise meg syk på is, som ligger i fryseren og venter på meg. Mens jeg sitter og hater meg selv for å ha gitt opp.

En annen stemme, den fornuftige og sta, holder ut. Og mener jeg skal ikke gi opp. Jeg skal ikke bøye meg under og skal holde ut uansett hva som skjer. Spesielt ikke med tanken på Valentin-dagen som var. Mye av det var nok min gode stahet som hold meg borte fra snop.

På mandagen rett etter morsdag, fant jeg ut at jeg er nå alene om denne utfordringen. Vi var tre da vi startet. Den ene sluttet da hun falt ned en bratt trapp og måtte trøste seg med sjokolade. Jeg og Uro holdt ut så lange som vi kunne. Selv om det ikke var hovedtema i samtalene våres, var det alltids litt godt å vita at vi ikke er alene om denne utfordringen(selv om det er mange flere på facebook-siden som også holder ut). Men på mandag fikk jeg telefon fra en veldig skyldig jente, som sa at hun fikk kake til morsdag, og klarte ikke å holde seg. Og det forstår jeg. Hennes samboer lager DEN gode gulrotkaken. Og denne gangen var det en av hans deilige sjokolade-kaker.

Det skjedde veldig lite den siste uken. Jeg har vært på jobb mesteparten av tiden. Foruten den ene onsdagen, som jeg fikk besøk av min søster. Vi har laget noen planer for desucon, og jeg hjalp henne med å sa hva hun skal gjøre med sinn innlevering til skolen.

Del deres høydepunkter med meg i kommentarfeltet, og jeg kan garantere at uke 7 vil involvere litt mer.(mest fordi jeg skal til Latvia for en dag)

Og som alltid lese vi senere.

klem Lola

uke 5, tre uker igjen...

Hei alle mine skjønne tulipaner!

Så har jeg klart å leve meg gjennom uke 5 også.

Denne uken har jeg spist mer bananer enn jeg vil innrømme. Etter å ha surfet rundt på nettet og husket alle oppskriftene jeg husker fra før har jeg laget en godt del snop-erstatninger med bananer. Tre oppskrifter har jeg prøvd. Og så langt liker jeg banan-småkakene best.

Første tingen jeg har laget var banan-pannekaker. Jeg har laget dette før. Når jeg kjøpte bananer, kom jeg på den oppskriften. Det er ikke vanskelig å lage disse, et egg på en banan. Jeg pleier å legge en halv banan til hvis jeg synes det blir for tynt. Det smaker litt små-rart hvis man spiser dem i store mengder. Så lag heller mindre porsjoner. Pitte små søte pannekaker. Og selvfølgelig har jeg spiste dem alle sammen før jeg rakk å ta bilde av det.

Neste tingen er også noe jeg har laget før. Havregryn-banan-småkaker. La meg si dette, farlig gode. Mettende og veldig gode. Her er det en banen på en håndfull med gryn. Mos bananen og bland i gryn. Det er mektige greier, så jeg har en til meg... og en til to-timer-senere-Lola. Jeg pleier å lage to store og flate pannekaker. Ordentlig saftige blir de. (jeg lover å ta bilde neste gang jeg lager disse)

En annen ting, for å dempe is-suget, som jeg har hatt i hele uken, er å kjære en banen i mindre biter, fryse det ned i fryseren. Etter bare et par timer, kjøre det i food-prosessor eller mixer og voila. Banan softis. Det smaker veldig banen. men kjølig og tilfredsstillende, og siden jeg er superglad i bringebær, hadde jeg det på toppen av isen.

Men mange fristelser er her enda, Påske-egg er i butikkene og det er ti-kroners markeder overalt. Men jeg kjenner at is og kake er det jeg vil aller helst ha, spesielt frytert is.

En annen ting jeg har okkupert tankene mine med er faktisk strikking. Jeg har aldri strikker votter før, og jeg tenkte at dette er en super anledning til å lære meg det. Det var faktisk ikke så vanskelig som man skulle tro.

Min aller første vott... eller begynnelsen på den

Jeg håper de som lager nå, blir likt av sin nye eier!

Jeg håper det er flere som holder ut i de kommende, og siste, tre ukene. Det er ikke lenge til nå! Og vi skal feire med kake... eller is... kake og is... Ok jeg skal slutte med det nå :)

Del deres erfaringer og tips nede i kommentarfeltet. Og som alltid så leses vi senere.

Klem Lola

Uke 4, bare 4 igjen!

Hei, mine skjønne tulipaner!

Da er uke 4 over. Og jeg er halvveis inn i 8 uker uten snop.

Så lang har det vært både opp og nedturer. Første uker var ikke så veldig morsomme for alle fristelsen var der og ba meg om å spise dem. Tredje uke har vært fantastisk, med tanken på så mye som skjedde på den tiden. Og nå siste uke har vært tam og tom. Helg til helgen slo inn.

Hele uken har jeg vært enten på jobb eller hjemme og slappet av. Og tankene om kaker har jaget etter meg. jeg har blitt mer bevist på hva jeg spiser, ingen form for godteri kommer i nærheten av min munn. Men jeg kjenner jeg savner is og gulrotkake. Og min manns fantastisk vafler.

Jeg går fortsatt sakte men rolig ned i vekt. Det er litt deilig. Det blir gøy å se hvor mye jeg faktisk går ned når jeg er ferdig. Og hvor mye jeg går opp etter å ha foret meg selv med kaker og is.

I går for eksempel var veldig vanskelig å sto imot fristelsen i å trøste spise noe godt. Men siden vi har bare is i fryseren, så klarte jeg å stå imot. Selv om jeg skjenner rester av lysten i dag og. Det eneste jeg kan trøste meg selv med at det er under 4 uker igjen.

For å holde meg distrahert, også denne uken, har jeg vært aktiv med å sette opp lister over ting jeg vil inkludere i årets desucon. Penger blir lagt av og handler blir planlagt. Om ikke så veldig lenge skal jeg dra til Lavtia for å ordne passet mitt, og kjøpe noe jeg trenger til desu, i samme slengen.

Og som alltid så leses vi i neste gang.

Klem Lola