Da var de åtte ukene med utfordringen ferdig!
Og gjett om jeg er glad for å kunne spise Rafaello! Super duper glad er jeg.
Den aller største utfordringen denne uken var det faktumet at jeg selv skulle lage kake på lørdag til dåpen, vi skulle på. Det var det mest vanskelige jeg noen sinne har gjort. Lage kake og ikke kunne slikke på restene i bollen. Spesielt når det var snakk om en ostekake og småkaker.
Min mann og meg har diskutert angående når min utfordringstrid var over. Jeg mente at det var i dag(mandag) Mens han mente at jeg kunne allerede begynne å spise snop på lørdag da jeg begynte med dette fredagen før alle andre. Det var snakk om at kaker var en gråsone(ifølge reglene). Det diskuterte vi rett og slett fordi vi skulle spise disse kakene på dåpen og. Og det er en kake som jeg har hatt lyst på superlenge. Gulrotkake. Ikke hvilken som helst gulrotkake. Vi snakker ikke om en som du kjøper på butikken og spiser med is. Nei, vi snakker om gulrotkake som er laget fra bunnen av med ordentlig smørkrem. Jeg er litt usikker på om bakeren av denne kaken putter noe stoff i kremen og kaken, men det den kaken gjør meg gal når jeg ikke får den.
Denne kanen kan jeg snakke om og beskrive i lange lengder, og som de fleste har sikkert skjønt tok jeg en liten bit av den på søndagen. Jeg sprakk, også dagen før og. Kaken var super god. Jeg nøt hver bit av den. Men jeg la fort merke til å kroppen min ikke likte mengden av søthet. Den var en rar opplevelse, før ble jeg aldri så tung i magen og hyper av bare en kake. Jeg hadde fått så mye sukker i blodet at det føltes som om jeg kunne ta på det.
Så etter å ha endelig fått i meg kaken jeg har lengtet etter er jeg ikke så ivrig i å stappe meg full meg snop eller sjokolade. Den rafaelloen jeg kjøpte står fortsatt i skapet og venter på helgen. Isen som jeg gledet meg til, ligger og chiller i fryseren. Og jeg, jeg sitter her og lurer på hvor godt det var for meg å kunne stenge meg fra godteri og kunne klare så langt som jeg gjorde uten søtsaker. Jeg har fortsatt ikke spiste noe snop. Det jeg fikk i meg var to små biter med kake på siste dagen av utfordringen.
Og siden jeg mener at jeg brøt utfordringen har jeg donert 200 kr til Kreftforeningen. Siden det er for en sak som står meg nær, så hadde jeg planer om å donere uansett om jeg klarte det eller ikke.
Og som alltid så leses vi senere.
Klem, Lola
