Vegg til murstein

Hei til alle mine skjønne tulipaner!

Ja jeg vet, jeg er forsinket, men sykdom er ikke planlagt... Jeg endte opp på sykehuset med nyrene mine, og har nå begynt å få tilbake hverdagen min, med mer aktivitet enn da jeg var syk.

Men poenget!

Jeg har vært hos min mor i en ukes tid, etter gifte-målet. Og der malte jeg et av hennes peisvegger. Jeg skal male den andre så fort jeg kommer meg til moren min igjen( som er mest sannsynlig neste helg).

Jeg rakk ikke å ta bilde av den originale veggen som jeg jobbet med, men begge veggene ser like ut, foruten plasseringen av pipa.

Det jeg trengte var:

• Heftgrunning, det sverger jeg til
• Maling så klart
• pensler i forskjellige størrelser
• og noen rørepinner

Fargene jeg brukte var:

• cafe-latte, 5503( butinox fargekart)
• Solid, fra Jotuns fargekart
• Sort, S 9500-N
• Grå, denne vil jeg mene var kode 2502-Y på, men det kan jeg ikke garantere

Det er viktig at man bruker vannbasert maling, da det tåler varme mye bedre enn latex og olje-basert maling.

Først begynte jeg så klart med vask av veggen, så et par strøk med heftgrunning. Og for å gjøre jobben min lettere, tegnet jeg mur-steinene med linjal på forhånd.

Fort satte jeg i gang med å male mellomrommene, mellom mursteinene. Men selve tegningen av mur-steinene tok litt tid, da mamma har en litt høy vegg. Det blir ganske vanskelig når man kommer seg opp i høyden.

Snart var alle mellomrom fylt ut, og da var det bare å sette i gang med selve mur-steinene. Jeg tok første strøk men grunnleggende fargen, som var en lys blanding av cafe-latte og Solid. Etter la jeg på noen effekter, noen mur-steiner var brent, og andre så mer brukte ut enn andre. På denne måten prøvde jeg å gi enhver murstein sin egen karakter og utseende.

Denne jobben var mer krevende enn man skulle trodd. På hele prosjektet har jeg brukt tre dager. Det er rett og slett fordi man blir sliten i ryggen og håndleddet.

Når jeg ble ferdig med mur-steinene, følte jeg at fyllingen mellom mursteinene kom ikke overens med det oppbrukte utseende mursteinene hadde, og måtte legge til effekter der og. Det gjorde jeg ved å blande cafe-latte, den grå fargen og sort sammen. Det ble til en mørkere grå farge, men noe "hvite"/lysere flekker som sement pleier å ha.

Til slutt ble veggen slik. Jeg kan garantere at det ser mye bedre ut i livet, jeg er elendig til å ta bilder, det vi alle til nå. Jeg er stolt, og min mor er veldig fornøyd. Så jeg gleder meg til å dra til henne igjen og fikse den andre peisveggen hennes. Da blir hun glad, da blir stuen hennes ferdig :)

Håper dere alle får en fin 17.mai feiring, og en fin helg generelt. Spis is! Og kos dere masse.

Klem LmedK

Gift og tilbake til hverdag...?

Hei, alle mine tulipaner!

Nå er vi gift. Og glade.

Vi var ganske nervøse. Det var rart, spennende, skummelt og ukjent for oss begge(kanskje like nervøse som notarius). Spesielt når noe så stort skal gjøres så fort som vi gjorde det. Det var hektisk, det skal jeg innrømme. Det var mye stress. Det jeg var mest bekymret for var om alle kunne møte opp. Det var veldig nære mennesker som skulle være med på gifte-målet.

Som jeg kjenner meg selv, har jeg alltids problemer med å sove natt til en dag som er "stor". Spesielt når jeg var lovet noe. For eksempel natt til nyttårsaften. Hver gang, slet jeg med å sovne. Det tok meg lang tid. Med jevne mellomrom våknet jeg opp for å sjekke klokken og rommet for å se om nissen har vært der. Eller når jeg skal rekke noe spesifikt på morgen( som frisøren kl 8 på bryllupsdagen), da må jeg våkne tre til fire timer før alarmen og våkne hver halvtime eller kvarter etter det, for å ikke komme for sent. Men denne gangen, sovnet jeg på en blunk. Og på morgen, da alarmen gikk, var jeg fortsatt litt trøtt, og bestemte meg for å sove litt til, bare ti minutter til. De som kjenner meg godt, vet at jeg er en morgen fugl fra før og har ingen problemer med å stå opp etter første alarmen, og vil være den mest ivrige personen på morgen. Den latskapen overrasket meg. Det var litt skummelt på en måte, at jeg ville ta meg ti minutter i senger enn å stå opp tidlig og kanskje lage med te eller gjøre frokosten klar.

Men det tok seg opp ganske fort, når andre alarmen gikk, sto jeg opp uten problemer og satt igang min daglige rutiner, og tok en koselig spasertur til bussen som skulle ta meg til frisøren. Etter en lang koselig prat med den nye frisøren, tok jeg meg en lang tur tilbake til min venninne som jeg overnattet hos.

Det er bare en ting jeg vil få sagt om frisører, jeg vet ikke helt hvorfor... eller jeg kan mistenke hvorfor, men jeg stoler ikke på en ny frisør, med frykt for å bli klippet feil, eller få en gal-menneske til å ta seg av håret mitt. Jeg vil helst ikke ende opp med en skinna hode. Ikke enda ihvertfall. Spesielt er jeg redd for å farge håret mitt, det er fordi min søster har en gang fått håret sitt helt ødelagt av en i hjemmelandet vår, da vi var der på besøk der en gang(for noen år siden). Det ble ikke gjort en god jobb på håret mitt heller. Jeg så virkelig ut som en dopa dame. Dagen etter, etter å ha vært lei meg i hele dag etter hår-klippet, gikk jeg til ny frisør og fikk håret mitt fikset.

Så min frykt for frisører er ikke helt u-rasjonell. Spesielt når jeg skulle klippe meg på selve dagen, ikke mange kan rette noe som er feil, så fort som jeg trengte det. Men det gikk fint. Det var dyrt, men det ble fint, jeg har inne i meg bestemt for at jeg er ferdig med å eksperimentere med forskjellige salonger og frisører, og heller holder meg til den som jeg vet gjør en god jobb for mye rimeligere pris.

Men det er ikke det jeg skulle snakke om. Det jeg ville snakke om er gifte-målet, som gikk som den skulle, mange fremmede gratulerte oss. Det føltes godt, og kilte i magen hver gang.

Og hva nå? Når vi endelig kom oss hjem, var vi nok fulle av god energi, og ventet litt mer. Og dagene gikk, allerede to dager etter gifte-målet, dro jeg til min mor for å hjelpe henne å med pusse opp. Da jeg kom, var det kaos, da jeg dro var der fortsatt kaos, men hun var fornøyd, for all hjelpen som vi har gitt henne( Min mann følte etter meg noen dager senere, da han måtte være med i en konfirmasjon til en av sine fettere).

Jeg skal legge ut en blogg om hva jeg gjorde hos min mor, bare litt senere til uken håper jeg.

Og hva nå? Nå går vi og prøver å vise ringene våres så mye som mulig( uten å være "in-your-face") og er glade for å kunne bruke det samme etternavnet. Vi er spente på å få feire oss i 2016, men akkurat nå vil vi ta det litt med ro og venne oss til den tanken at vi har lovet å være snille med hverandre og støtte hverandre uansett situasjoner i livet vårt sammen.

Jeg gleder meg til å bytte passet mitt med mitt nye etternavn.

Også ønsker jeg dere en fantastisk helg, og vi snakkes i neste uke.
Klem LmedK