Hei til alle mine kjære lesere!
Jeg skriver for å dele det litt store som har skjedd i livet til min samboer og meg.
For nesten tre uker siden, det vil si den 14 mars bestemte vi oss for å gifte oss. Weee :) Vi er allerede forlovet, men det er den dagen vi bestemte oss for å sette opp en dato. Etter mye frem og tilbake, bestemte vi oss for den 22.april 2014.
Jeg må si at datoen ble som den ble av forskjellige grunner. Min mor, og generelt hele familien min er jo fra utlandet og vi har egne troer angående bryllup, som det å ha bryllup i mai, kan føre til mye trøbbel i ekteskapet. Selv om alle sammen kunne den 2. mai, akkurat på grunn av den troen passet 22 april bedre for de fleste.
Bare noen øyeblikk senere, når datoen ble fastsatt, begynte vi å jakte etter ringene våres. Svigermor var ganske oppspilt, så vi endte opp med å dra til nærmeste gullsmed for å finne ring-størrelsen vår. Det var veldig spennende, spesielt overraskende da vi fant ut at begge har samme størrelsen. Enten så har jeg noen fete fingre, eller så har han noen veldig tynne fingre(mest sannsynlig en kombinasjon av begge)
Fort fant vi noen fine ringer, på nettet. Rimelig og fint. Også her spiler overtroen sin rolle. Vi har den tro at ringene skal være i gull (gult gull, da hvit gull ser ut som sølv) uten noe pynt og stener. Det er fordi, alle skrammer eller pynt fører til ujevnheter i ekteskapet.
Så var det forlovere da. Det tok oss litt tid, Knut (min fremtidige mann) måtte bestemme seg mellom to veldig nære familie medlemmer, som har vært hans bestevenner. Jeg hadde valget mellom min søster og en av mine bestevenninner. Knut og meg har en felles bestevenninne. Jeg fikk lov til å stjele henne fra Knut som min forlover, slik at hans bestevenn kunne bli hans best-man(eh, eh, så dere hva jeg gjorde der? Nei? Okay...)
Vi satt fort i gang med papir arbeidet, alle papirene finner men som regel på domstolen.no. Papirene ble fylt ut og sendt allerede den 18. mars. På samme tidspunkt ble ringene bestilt og betalt. Tre til fire uker skulle det ta, før begge tingene var ferdige, og klare. Vi har allerede ringt domstolen og satt tidspunktet for gifte-målet.
Da det ble til en liten ting, kaller vi det for gifte-mål. Vi har planer om å ha en litt større bryllup i 2016, med fornying av løftene, slik at flere i vår familie kan være med. Inkludert min kjære bestemor.
De siste ukene har vært litt røffe. Jeg måtte finne meg en kjole, sko, hodepynt, frisør, sminkør, blomster og vi må enda bestille bort i restaurant for å feire giftermålet med noe godt.
Vi brukte en hel dag på å finne kjolen min, den kjøpte vi på Lace i drammen, skoene trengte vi enda en dag til, til slutt fant vi et par på Shoeday på Buskerud storsenter.
Sist tirsdag bestilte jeg meg en time hos frisøren, her i Mjøndalen. på selve dagen, slik at jeg slipper å ordne det for mye.
Og i dag, kom endelig ringene våres. Og gjett hva? man sier at det er alltid noe som går galt i planleggingen. Vel de sier ikke det uten grunn, jeg har helt tilfeldig, funnet ut at jeg sitter fortsatt fast i 2012, slik at Knut sin ring er inngravert med feil årstall. Heldigvis er nettsiden behjelpelig og vil rette dette for meg, for en sum med kr. Jeg har muligheten til å sende den tilbake til dem etter den store dagen. Hvis jeg sendte den nå, vil ikke vi rekke å få ringen tilbake før den store dagen. Det er litt kjipt, og jeg har bannet og vært sur på meg i hele morgen. Men etter flere samtaler på telefonen, med min mor og min forlover, har jeg endelig roet meg ned. Selv om hjertet hamrer og er stresset, vet jeg at dette er lett å fikse, det vil bare ta litt tid.
Dette er en klassisk eksempel på at noe går galt, alltid. En liten ting, men det gjør det, bedre dette enn at jeg blir klippet feil, eller geiner ti kilo, eller Knut får kalte føtter og stikker fra meg.
Viktigste at ringene passer, og de kan rettes opp, og jeg har flere ting som skal fikses. Koselige ting, det verste er forhåpentligvis bak oss.
En god ting at en annen venninne av meg, skal leke sminkør på meg i morgen. Jeg gleder meg til det. Eller burde jeg kanskje vært redd?
Jeg håper å klare å holde den lille stressa bloggen oppdatert på hva som skjer.
Klem, LmedK
