Unnskyld at jeg ikke har skrevet på leeeeenge. Sånn blir det når man må jobbe med nav, bare for å se om man er økonomisk sikret. Men det går, tar bare litt tid.
Denne gangen vil jeg ta opp et tema som jeg anser som veldig viktig. Det er oppførselen på jobb og hjemme. Det er flere og flere som tar dette opp på nettet, avisene og radioen. Deriblant fordi det er så mange som mener at det du gjør hjemme vil påvirke jobben.
Det er en veldig fin grense på hva som er akseptabelt å gjøre på jobben og hva de andre trenger å vite om fritiden din. Dette sier jeg fordi jeg selv har vokst opp med mantraen, som tittelen sier: jobb er jobb og hjemme er hjemme.
Jeg har jobbet i noen få steder gjennom det lille av livet mitt. Et av dem var butikken som jeg og min sambo jobbet på sammen. Det var skummelt til å begynne med, selv om vi har vært sammen i to år, da vi begynte å jobbe på den butikken. Heldigvis holdt jeg meg til kontoret til å begynne med. Og det gikk fint, da vi jobbet i to helt forskjellige avdelinger og så ikke noe til hverandre.
Det var litt mer skummelt da vi begynte å jobbe på avdelinger som ikke var så langt i fra hverandre. Det er da jeg begynte å lære samboeren min den samme mantraen. Og takket den holdt vi jobben som jobb og hjemme som hjem. Det som skjedde på jobben påvirket på ingen måte hva som skjedde hjemme og omvendt.
Litt flørt var det jo, men det gikk mest ut på å spandere en vannflaske på den andre. Hele butikken viste om at vi var sammen, da det ikke var hemmelig. Men en kollega av oss, tok forholdet vårt opp sammen med oss.
Da kollegaen vår (ung frøken), min sambo og meg sto og snakket sammen, spurte hun på hvorfor min sambo og meg var så formelle på jobben. Det gjorde meg ganske glad, for det var jo målet og. Og stolt fikk jeg fortelle henne om min mantra og at på fritiden er vi kvalmende søte (som noen i familien hans har sagt).
Samme gjelder vel hva som helst mellom fritid og jobb. Det er fult mulig du har en spesifikk klesstil, men det er noe som skal holdes til fritiden din. Det må nok tones en del ned/opp for å passe miljøet på jobben. Det kan gjelde din humor, ditt oppførsel og vaner. Disse må skjules. Det er noe som er ditt og har ingenting med jobben å gjøre.
En kan være en Lolita, eller en hardrock elsker, det er noe for deg selv, dine kolleger trenger ikke å vite om dette. Du elsker kanskje å feste, eller har en harem med menn på soverommet ditt. Det er veldig fint for deg, men holdt det hjemme. Dessverre er folk dømmende og det kan for all del fremstå feil da man ikke kjenner deg helt. Det er fult mulig at Lolita kjolene gir deg bedre selvtillit, hardrocken hjelper deg å slappe av, eller om du har en harem med menn på soverommet, fordi du er redd for å sove alene. Kanskje du fester hver helg, fordi det er den eneste måten du kan komme deg vekk fra alt, og bli kjent med helt nye mennesker.
Det er ingen som kan vite hvorfor du gjør de tingene på fritiden, men jobb er jobb. Det er et sted hvor du lærer å sette andre foran deg, hvor du kan lære deg annen atferd, hvor du får betalt for å være hyggelig og snill og gjøre jobben din godt. Og all drama, den kan du skyve godt inn bagen/vesken din og finne den frem når du er ferdig for dagen.
Jeg håper at folk forstår hva jeg prøver å få frem her.
Vi lese neste gang.
Hilsen LmedK
