Hei til alle mine skjønne tulipaner!
Med tanken på at det er en Halloween, tenkte jeg at jeg kan dele en liten historie med dere. Dette er noe jeg har opplevd, om dere vil tro det eller ikke, kan dere velge selv. Uansett det kan bringe litt stemning over dagen i dag.
Det her skjedde for mer enn 3 år siden. Jeg var i høyskolen på den tiden av livet mitt. Jeg har hørt moren min og søsteren min fortelle meg hva de har opplevd rundt i huset, spesielt med radioen som står nede på kjøkkenet. Og selv etter alle hendelsene de har opplevd, har jeg aldri opplevd noe selv. Jeg mener at huset er helt normalt, og ja fra tid til annen kan man høre litt knirking.
Om høsten ringte mamma og spurte om jeg kunne komme over og være hjemme i en uke, passe på søsteren min og huset, mens de var på ferie. Jeg kunne ikke avslå, så noen uker senere pakket jeg sammen og dro hjem, for å passe på huset(og søsteren min).
Dagene gikk som de skal og det var stille som alltid. Jeg tok meg av vedovnen, og Kamola tok seg av mat. Men en natt, er noe jeg kommer ikke til å glemme.
Vi satt og så på film til kl var 12, hun gikk og la seg i gjesterommet, som var i første etasje, og jeg gikk opp til soverommet mitt, som er i andre. Like før jeg sovnet, hørte jeg høyt dunking fra gulvet. Jeg antok at Kamola slo seg i mørket, siden spisestuen er rommet under meg. Bare noen sekunder etter, begynte det å banke i gulvet igjen, ordentlig banking, som om noen banka på døren. Det skremte meg litt, men jeg lot som ingenting og prøvde å sovne igjen. Noen minutter gikk og det banket i gulvet igjen, veldig høyt og rett under sengen min.
Jeg løp ned, og falt nesten ned trappen. Og banket på døren til gjesterommet, Kamola kom ut bare noen få øyeblikk senere. Jeg spurte henne om hun hørte noe, og begge begynte å høre etter lyder. Selvfølgelig som bestilt kom dunkingen frem. Hun vifter det vekk og mente det var bare noen rør. Like rolig gikk hun og la seg igjen.
Livredd gikk jeg til stuen og fyrte opp i peisen. Jeg vet godt det ikke er noen rør under sengen min. Det er mulig at Kamola har i sitt, men ikke mitt. Jeg fant frem mitt head-sett, og mp3-spilleren min, slo på musikken og la meg i sofaen. Jeg sov ikke den natten, Eller natten etter. Når mamma og pappa kom hjem, var jeg ivrig for å komme meg tilbake til Zombie-tettstedet kalt Rena.
Jeg gruer meg faktisk hver gang jeg må sove på soverommet mitt nå, men siden den natten har jeg faktisk ikke hørt noe banking heller...
Hvis dere har hatt noen lignende opplevelser, del dem i kommentarfeltet, og vi leses litt senere :3
Skummel klem, LmedK
fredag 31. oktober 2014
mandag 6. oktober 2014
Finne sko? Her er noen tips
Hei til alle mine tulipaner!
Ja jeg vet, jeg har vært borte... igjen. Ingen unnskyldninger foruten det faktumet at jeg har jobbet med å samle sammen dokumenter for å fornye passet mitt.
Som alle andre ser jeg etter en stil som jeg trivs i og passer meg. Og for at alt skal passe sammen må man ha sko som tilsvarer. Med en liten erfaring fra sko-butikk vil jeg dele mine triks for å få de skoene som man har lyst på.
Først og fremst: undersøk. Ta deg tid til å finne ut hva du vil ha. Om du vil ha hæler eller flate sko, er det lurt å gå inn på nettet og undersøke hva man liker og ikke liker. Finn ut hva er kroppfasongen din er og hva som vil passe deg best. Flatterende sko har aldri vært feil
2: Ikke ekskluder klassikere. Klassikere er det av en grunn. Det er sko som kommer alltids tilbake og passer til det meste.
3: IKKE velg bort komfort. Ja de hælene på 30 cm er superkule, men husk at du vil bli eldre, og det er lurt å ikke ødelegge føttene dine. Hæler kan være komfortable, men ikke alltid. Det er også noen flate sko som er ordentlig vonde, selv om de ser sexy ut.
4: Sett er budsjett for deg. Finn ut hvor mye du vil bruke på skoene. Vinter-sko pleier å være dyreste skoene, men varme føtter er vert det.
5:Et lite hemmelighet til de som ikke vet. Det er mange barne-sko som går til str 36, men det er noen som går opp til 38 og noen helt til 39. Barnesko pleier å være rimeligere, søtere og mer behagelige enn dame/herre sko flest. Du kan finne ut hvor store skoene i barne-avdelingen kan bli, ved å kjekke det på butikkens nettside.
6: Planlegg forover. Handle etter sesong, Prøv å holde oversikt over skoene dine, merker deg hva du trenger og kjøp sko når de er på salg. Sko-butikker skal oftest tømme hyllene før en ny sesong, Og har salg. for eksempel. Vinter-sko kommer ut på salg oftest i slutten av januar og begynnelsen av februar.
7: Ikke kjøp bare for å kjøpe. Mange sko er i mote den ene sesongen og ute rett etter. Prøv å unngå blind kjøp. På den måten slipper du å bli igjen med sko som bare står og støver.
Personlig kjøper jeg gjerne høst-skoene mine på barneavdelingen, Gjerne i salgsperioden. Så nylig som i dag kjøpte jeg meg søte støvletter i barneavdelingen for 399,-
Si din mening i kommentarfeltet og del dine sko-tips med andre.
Som alltid leses vi senere.
Klem LmedK
Ja jeg vet, jeg har vært borte... igjen. Ingen unnskyldninger foruten det faktumet at jeg har jobbet med å samle sammen dokumenter for å fornye passet mitt.
Som alle andre ser jeg etter en stil som jeg trivs i og passer meg. Og for at alt skal passe sammen må man ha sko som tilsvarer. Med en liten erfaring fra sko-butikk vil jeg dele mine triks for å få de skoene som man har lyst på.
Først og fremst: undersøk. Ta deg tid til å finne ut hva du vil ha. Om du vil ha hæler eller flate sko, er det lurt å gå inn på nettet og undersøke hva man liker og ikke liker. Finn ut hva er kroppfasongen din er og hva som vil passe deg best. Flatterende sko har aldri vært feil
2: Ikke ekskluder klassikere. Klassikere er det av en grunn. Det er sko som kommer alltids tilbake og passer til det meste.
3: IKKE velg bort komfort. Ja de hælene på 30 cm er superkule, men husk at du vil bli eldre, og det er lurt å ikke ødelegge føttene dine. Hæler kan være komfortable, men ikke alltid. Det er også noen flate sko som er ordentlig vonde, selv om de ser sexy ut.
4: Sett er budsjett for deg. Finn ut hvor mye du vil bruke på skoene. Vinter-sko pleier å være dyreste skoene, men varme føtter er vert det.
5:Et lite hemmelighet til de som ikke vet. Det er mange barne-sko som går til str 36, men det er noen som går opp til 38 og noen helt til 39. Barnesko pleier å være rimeligere, søtere og mer behagelige enn dame/herre sko flest. Du kan finne ut hvor store skoene i barne-avdelingen kan bli, ved å kjekke det på butikkens nettside.
6: Planlegg forover. Handle etter sesong, Prøv å holde oversikt over skoene dine, merker deg hva du trenger og kjøp sko når de er på salg. Sko-butikker skal oftest tømme hyllene før en ny sesong, Og har salg. for eksempel. Vinter-sko kommer ut på salg oftest i slutten av januar og begynnelsen av februar.
7: Ikke kjøp bare for å kjøpe. Mange sko er i mote den ene sesongen og ute rett etter. Prøv å unngå blind kjøp. På den måten slipper du å bli igjen med sko som bare står og støver.
Personlig kjøper jeg gjerne høst-skoene mine på barneavdelingen, Gjerne i salgsperioden. Så nylig som i dag kjøpte jeg meg søte støvletter i barneavdelingen for 399,-
Si din mening i kommentarfeltet og del dine sko-tips med andre.
Som alltid leses vi senere.
Klem LmedK
søndag 10. august 2014
Fortumlet Lola: bukser
Hei til alle mine skjønne tulipaner!
Nylig kom jeg over en fin-fin reklame på facebook. Jeans for alle stiler og kroppsformer(gjett hvem hadde den reklamen, svaret finner du nederst). Selvfølgelig som en normal jente trykket jeg på linken i håp om å finne meg et par bukser som passer meg som de skal. Mens siden lastet seg ned, fikk jeg høye forventninger for hva slags bukser jeg kunne finne, kanskje jeg endelig kan ha flere enn bare ett par bukser som er hele og passer meg perfekt. Men hva finner jeg ut? Skinny jeans...
Motebransjen generelt har fått nå for seg at skinnyjeans er svaret på alle dine trøbbel og alle dine stiler. Hver gang jeg ser for meg skinnyjeans, tenker jeg dette:
Ah, takk jeg vil bruke 30 min til en time på å bare kjempe meg inn i buksene fordi de er for trange rundt leggene. Muffins-topp, fordi alt av fett og muskler blir skvist ut av buksene. Jeg som har sett etter måter å gjøre meg mindre attraktiv på... Jeg lurer på hvem som fant ut, at de vil kunne få mine legger inn i disse buksene? Selv om jeg har nå gått tre størrelser opp fra min normale størrelse.
Jeg har allerede snakket om muffins-topper. Men man ender jo opp med dette fordi buksene ikke passer. Og hvorfor passer ikke buksene? Fordi jeans er for smale i midjen, som er alt for lav til å i det hele tatt holde seg på plass. Det finnes, rett og slett, ikke større størrelser i butikkene, for folk som har hofter og er mennesker generelt. Med mindre man selvfølgelig vil gå inn i gravid-avdelingen
Problemet er at det er dessverre ikke bare motebransjen som har skylden. Vi har halve skylden. Vi lar dette skje. Selv om vi vet at de buksene ser bra ut på modellen fordi hun har blitt retusjert på photoshop, men allikevel strekker vi oss etter bildene og ønsker å se likedan ut. Vi sitter på dietter og trener til vi spyr bare for å se ut som modellene på bildene, eller som utstillingsdokkene i butikkene. Det er ikke sunt. Selvfølgelig, har du tatt en sunn vei og har tenkt at nå skal jeg slutte å veie 100 kg, bra for deg, jeg heier på deg. Det er greit å ta sunne alternativer, kutte ut snop og konsentrere seg mer om hjemmelaget mat. Men det er en helt annen ting hvis du veier 60 kg og vil ned mer, bare fordi du ikke ser ut som en menneskelig kleshenger.
Jeg må innrømme at jeg er ganske lei å måtte betale 400 kr og mer bare for et par bukser. Som jeg må søke etter i evigheter. Det tar meg bokstavelig talt en hel dag med prøving av bukser, og når jeg finner noen, koster de en formue. Heldig har jeg vært da jeg fant buksene på Lindex for bare 400 kr.
Jeg sier heller ikke at skinnyjeans er feil, ja det finnes folk som er tyne nok til det, spesielt mange barn. Har dere sett den løpe med sine pitte små føtter og supertynne bein? Det er rart at beina klarer å holde dem oppe, men de kan trygt gå i skinny-jeans. Det vil passe beina deres. Selvfølgelig er det noen kvinner og damer som har slanke bein og det er greit. Men de fleste jeg kjenner til, har hofter, og rumpe, de er der, du kan ikke prøve å gjemme det med skinnejeans, det skjer bare ikke.
Det irriterer meg så mye...
Vi har jeans for alle stiler og kropptyper, det skal vel bety at man har alle slags typer jeans? Nope. Da jeg trykket på linken til Bikbok i håp om å finne meg bukser, så jeg 26 par med skinnyjeans, 1 par som er borfriendjeans, 2 par som har en litt annerledes tvist av skinnyjeans, og bare EN, en stakkars jeans som er flaire, ikke bootcut, ikke straight, men flaire. Fantastisk. jeg har 29 par jeans som ikke er for mine hofter, og et par som ikke passer min kriterier av bootcut, eller straight. De kunne i det minste sagt at de har fått påfyll av skinnyjeans, det ville i så fall vært sant.
Det var mine frustrasjoner, del dine meninger i kommentarfeltet og vi leses nok om ikke så lenge.
Klem LmedK
Nylig kom jeg over en fin-fin reklame på facebook. Jeans for alle stiler og kroppsformer(gjett hvem hadde den reklamen, svaret finner du nederst). Selvfølgelig som en normal jente trykket jeg på linken i håp om å finne meg et par bukser som passer meg som de skal. Mens siden lastet seg ned, fikk jeg høye forventninger for hva slags bukser jeg kunne finne, kanskje jeg endelig kan ha flere enn bare ett par bukser som er hele og passer meg perfekt. Men hva finner jeg ut? Skinny jeans...
Motebransjen generelt har fått nå for seg at skinnyjeans er svaret på alle dine trøbbel og alle dine stiler. Hver gang jeg ser for meg skinnyjeans, tenker jeg dette:
Ah, takk jeg vil bruke 30 min til en time på å bare kjempe meg inn i buksene fordi de er for trange rundt leggene. Muffins-topp, fordi alt av fett og muskler blir skvist ut av buksene. Jeg som har sett etter måter å gjøre meg mindre attraktiv på... Jeg lurer på hvem som fant ut, at de vil kunne få mine legger inn i disse buksene? Selv om jeg har nå gått tre størrelser opp fra min normale størrelse.
Jeg har allerede snakket om muffins-topper. Men man ender jo opp med dette fordi buksene ikke passer. Og hvorfor passer ikke buksene? Fordi jeans er for smale i midjen, som er alt for lav til å i det hele tatt holde seg på plass. Det finnes, rett og slett, ikke større størrelser i butikkene, for folk som har hofter og er mennesker generelt. Med mindre man selvfølgelig vil gå inn i gravid-avdelingen
Problemet er at det er dessverre ikke bare motebransjen som har skylden. Vi har halve skylden. Vi lar dette skje. Selv om vi vet at de buksene ser bra ut på modellen fordi hun har blitt retusjert på photoshop, men allikevel strekker vi oss etter bildene og ønsker å se likedan ut. Vi sitter på dietter og trener til vi spyr bare for å se ut som modellene på bildene, eller som utstillingsdokkene i butikkene. Det er ikke sunt. Selvfølgelig, har du tatt en sunn vei og har tenkt at nå skal jeg slutte å veie 100 kg, bra for deg, jeg heier på deg. Det er greit å ta sunne alternativer, kutte ut snop og konsentrere seg mer om hjemmelaget mat. Men det er en helt annen ting hvis du veier 60 kg og vil ned mer, bare fordi du ikke ser ut som en menneskelig kleshenger.
Jeg må innrømme at jeg er ganske lei å måtte betale 400 kr og mer bare for et par bukser. Som jeg må søke etter i evigheter. Det tar meg bokstavelig talt en hel dag med prøving av bukser, og når jeg finner noen, koster de en formue. Heldig har jeg vært da jeg fant buksene på Lindex for bare 400 kr.
Jeg sier heller ikke at skinnyjeans er feil, ja det finnes folk som er tyne nok til det, spesielt mange barn. Har dere sett den løpe med sine pitte små føtter og supertynne bein? Det er rart at beina klarer å holde dem oppe, men de kan trygt gå i skinny-jeans. Det vil passe beina deres. Selvfølgelig er det noen kvinner og damer som har slanke bein og det er greit. Men de fleste jeg kjenner til, har hofter, og rumpe, de er der, du kan ikke prøve å gjemme det med skinnejeans, det skjer bare ikke.
Det irriterer meg så mye...
Vi har jeans for alle stiler og kropptyper, det skal vel bety at man har alle slags typer jeans? Nope. Da jeg trykket på linken til Bikbok i håp om å finne meg bukser, så jeg 26 par med skinnyjeans, 1 par som er borfriendjeans, 2 par som har en litt annerledes tvist av skinnyjeans, og bare EN, en stakkars jeans som er flaire, ikke bootcut, ikke straight, men flaire. Fantastisk. jeg har 29 par jeans som ikke er for mine hofter, og et par som ikke passer min kriterier av bootcut, eller straight. De kunne i det minste sagt at de har fått påfyll av skinnyjeans, det ville i så fall vært sant.
Det var mine frustrasjoner, del dine meninger i kommentarfeltet og vi leses nok om ikke så lenge.
Klem LmedK
torsdag 19. juni 2014
En mykere benk
Hei mine søte tulipaner!
Som jeg allerede har fortalt før, har jeg vært en tur hos moren min. Hun trengte hjelp med å pusse opp. Jeg malte henne to vegger med murstein, og fikset den gamle benken som er alt for hard å sitte på.
Det jeg brukte:
- En benk, selvfølgelig
- Maling( her brukte vi Solid fra butinox fargekartet)
- skum-madrass ( jeg brukte det øverste laget av en vend-bar-madrass som var for gammel)
- møbel-stiftemaskin
- og slitesterkt tekstil
- eventuell plate til ryggen, vår målte 127cm x 25 cm
Først malte vi benke, eller for å være mer riktig var det moren min som malte den, jeg trakk bare den om med tekstil.
Det andre steget var å bruke noe av skummen på platen, bruk gjerne lim for å holde skummet på plass. Trekk platen med tekstil, husk å dra litt i tekstilen. Det vil forhindre at tekstilen henger løst, som kan føre til at skummen også løsner etter tid.
Husk å trekke godt i tekstilen her også, men ikke trekk for hard. Stift godt rundt under platen. Ikke spar på stiftene.
 |
| Jeg fikk dessverre ikke takk bilde av benken med ryggplaten skrudd fast, så det ble da bilde av nesten ferdig benk. |
Så var der bare å skru ryggplaten på plass, og du har nå en myk benk å sitte på. Jeg gleder meg litt mer til neste familie samling, vi slipper nå å sitte på en hard bank i flere timer :)
Det var vel det for denne gangen.
Kommenter under hvis det er noe du lurer på og vi leses senere.
Klem LmedK
tirsdag 10. juni 2014
Tanker...
Hei, alle mine vakre tulipaner!
Nå i ganske lang tid, har jeg vært opptatt med å gjøre meg klar til desucon! Det er en fantastisk arrangement for alle som er glade i serier, som "DR. WHO" og "Game of thornes", bøker som "Harry Potter", og "Fault in our stars", Filmer som "Ringenes herre" og "Hobbiten", anime som Sailor moon, Naruto, Bleach, og nylig Clash on Titans og SAO(Sward Art Online)
Men det er ikke det jeg vil snakke med dere om i dag. I dag vil jeg snakke med dere om de tingene som flyr gjennom hodet mitt når jeg syr og tankene mine har fri rom for å plage og glede meg.
Jeg er sikker på at flere av dere tenker ofte om dagene før, da dere var yngre. Jeg har tendens til å få de flaueste øyeblikkene mine i hodet mitt. Om hvor tåpelig og små problemene mine var. Om hvordan jeg taklet situasjonen, og lenge etter funderer jeg på hvordan jeg kunne takle den bedre. Noen gangen får jeg noen ekstremt flau tanker, og momentant reaksjon på det er hvor jeg bare sier ut "aaargh, så dum". Mens jeg sitter og skriver dette her, tenker jeg at det er en veldig morsom måte reagere på. Det er ikke sånn at jeg kan endre på det. Og hvis jeg kunne, så burde ikke jeg forandre på det. De tingene har formet meg til den jeg er i dag.
Jeg sier ikke at tankene vil slutte å plage meg, jeg kommer til å tenke på slike ting uansett om jeg vil det eller ikke. Det skjer som sagt stadig vekk. Jeg liker ikke la tankene mine slippe fri, slik at de kan plage meg på denne måten. Det er mange ting jeg kan angre på som jeg ikke vil tenke på igjen i ettertid. Og andre ganger kan jeg smile av de gode tingene jeg har gjort, være stolt av meg selv, og rose meg selv. Bare på denne måten føler jeg at jeg kan balansere mine flaue øyeblikk.
Det er en større hendelse i livet mitt som jeg vil mene er en ganske god ting jeg har gjort. Det er å forlate en jobb jeg ikke trivdes i. Ja det var rett etter den hendelsen, at jeg begynte i en byggavdeling på Coopen. Det er så langt den beste jobben jeg har hatt i mitt korte liv. Det er et sted hvor jeg trives best og føler jeg virkelig i mitt element. Spesielt når jeg føler at jeg kan hjelpe folk med å pusse opp, komme med løsninger på deres problemer, om det så gjelder bare min avdeling eller en annen av avdelingene i butikken.
Måten jeg forlot min forrige jobb er noe jeg ikke vil avsløre på nettet, men flere av de som kjenner meg vet om situasjonen. Jeg hadde bare en litt vanskelig sjef. Jeg brukte ikke stemmen min til å si ifra om det. Jeg lot meg selv bli tråkket på, oversett og rett og slett satte mindre verdi på meg selv. På min siste arbeidsdag, fikk jeg muligheten til å snakke. Jeg brukte stemmen min da, jeg Snakket med min daværende sjef. Jeg er sikker at mennesket ikke ville meg vondt og var selv presset av sine overstyrende. Mennesket var ikke ungt lenger, og jeg skjønner frykten i å forlate sin jobb når flere av bedrifter mener at 50 år er det nye 80 år (I ARBEIDSLIVET). Mitt siste råd til mennesket var å forlate jobben, for med så mye erfaring, som denne personen, skal ikke det være et problem å finne en jobb bedre i nærheten av hjemmet. Jeg vet ikke om denne personen hørte dette. Jeg gikk. Jeg kunne ikke bære mer med alle mine symptomer på stress. Jeg sov dårlig, hvis jeg sov i det hele tatt. Ryggen tok knekken på meg og jeg var manisk depressiv av og på de siste to-tre månedene. Heldigvis hold jeg kontakt med legen min helt siden symptomene begynte å vise seg og jeg fikk en sykemelding i en liten periode. Jeg må innrømme, første tre ukene så jeg ingen tegn på bedring, jeg sov fortsatt dårlig, matvanene mine var verre enn noen sinne, Jeg kunne spise en dag, og la være i tre. Det var skylden for å forlate mine snille medarbeidere i stikken som spiste meg inne i fra. Skylden for å ikke dra de med meg ut og la dem få litt fri.
Nå kan jeg se tilbake og være stolt. Jeg kom meg ut. Jeg håper mine medarbeidere har det fint nå, med nye jobber og nye medarbeidere. Jeg håper sjefer en dag vil innse at når det er så mye jobb i en bedrift som vi hadde, er det ikke bare to men mange flere hender men trenger hjelp av. Nå folk blir igjen og sover på arbeidsplassen for å rekke deadlinen, er det greit å ansette en eller to til. Vi kan ikke lempe alt på EN person, som skal gjøre ti-manns-jobb og forvente resultater ut av denne verdenen.
Ja jeg er arbeidsledig nå, jeg vet jeg har en jobb å komme tilbake til i november, desember. Der hvor jeg trives, hvor jeg føler meg glad. Den jobben som jeg gleder meg til å dra til hver dag.
Det er ikke lett å finne en drømme jobb, man må finne seg i noen kompromisser. Og jeg fant noe som kombinerer hard arbeid med ting jeg elsker mest, farger, fikling, problemløsing. Jeg trivs. Ikke sitt fast der du ikke vil være. Finn et sted der hvor du blir satt pris på og ditt arbeid blir sett. Hvor dine ledere leder meg deg, og ikke er bare sjef, en som er over deg og kommanderer.
Tankene vil alltids plage meg, men det at jeg forlot en bedre lønnet jobb for å være glad, det vil jeg aldri være plaget for. Det er en av de få store tingene mine jeg har gjort som jeg ikke ønsker å angre. Det formet meg til en bedre arbeider, en som vet litt bedre hva jeg vil og ønsker av livet mitt.
På denne tonen vil jeg avslutte dagens blogg, og lover at neste de neste innleggene er litt mer tullete og mindre alvorlige :)
Del gjerne din tanker nede i kommentarfeltet og vi leses senere.
Klem LmedK
Nå i ganske lang tid, har jeg vært opptatt med å gjøre meg klar til desucon! Det er en fantastisk arrangement for alle som er glade i serier, som "DR. WHO" og "Game of thornes", bøker som "Harry Potter", og "Fault in our stars", Filmer som "Ringenes herre" og "Hobbiten", anime som Sailor moon, Naruto, Bleach, og nylig Clash on Titans og SAO(Sward Art Online)
Men det er ikke det jeg vil snakke med dere om i dag. I dag vil jeg snakke med dere om de tingene som flyr gjennom hodet mitt når jeg syr og tankene mine har fri rom for å plage og glede meg.
Jeg er sikker på at flere av dere tenker ofte om dagene før, da dere var yngre. Jeg har tendens til å få de flaueste øyeblikkene mine i hodet mitt. Om hvor tåpelig og små problemene mine var. Om hvordan jeg taklet situasjonen, og lenge etter funderer jeg på hvordan jeg kunne takle den bedre. Noen gangen får jeg noen ekstremt flau tanker, og momentant reaksjon på det er hvor jeg bare sier ut "aaargh, så dum". Mens jeg sitter og skriver dette her, tenker jeg at det er en veldig morsom måte reagere på. Det er ikke sånn at jeg kan endre på det. Og hvis jeg kunne, så burde ikke jeg forandre på det. De tingene har formet meg til den jeg er i dag.
Jeg sier ikke at tankene vil slutte å plage meg, jeg kommer til å tenke på slike ting uansett om jeg vil det eller ikke. Det skjer som sagt stadig vekk. Jeg liker ikke la tankene mine slippe fri, slik at de kan plage meg på denne måten. Det er mange ting jeg kan angre på som jeg ikke vil tenke på igjen i ettertid. Og andre ganger kan jeg smile av de gode tingene jeg har gjort, være stolt av meg selv, og rose meg selv. Bare på denne måten føler jeg at jeg kan balansere mine flaue øyeblikk.
Det er en større hendelse i livet mitt som jeg vil mene er en ganske god ting jeg har gjort. Det er å forlate en jobb jeg ikke trivdes i. Ja det var rett etter den hendelsen, at jeg begynte i en byggavdeling på Coopen. Det er så langt den beste jobben jeg har hatt i mitt korte liv. Det er et sted hvor jeg trives best og føler jeg virkelig i mitt element. Spesielt når jeg føler at jeg kan hjelpe folk med å pusse opp, komme med løsninger på deres problemer, om det så gjelder bare min avdeling eller en annen av avdelingene i butikken.
Måten jeg forlot min forrige jobb er noe jeg ikke vil avsløre på nettet, men flere av de som kjenner meg vet om situasjonen. Jeg hadde bare en litt vanskelig sjef. Jeg brukte ikke stemmen min til å si ifra om det. Jeg lot meg selv bli tråkket på, oversett og rett og slett satte mindre verdi på meg selv. På min siste arbeidsdag, fikk jeg muligheten til å snakke. Jeg brukte stemmen min da, jeg Snakket med min daværende sjef. Jeg er sikker at mennesket ikke ville meg vondt og var selv presset av sine overstyrende. Mennesket var ikke ungt lenger, og jeg skjønner frykten i å forlate sin jobb når flere av bedrifter mener at 50 år er det nye 80 år (I ARBEIDSLIVET). Mitt siste råd til mennesket var å forlate jobben, for med så mye erfaring, som denne personen, skal ikke det være et problem å finne en jobb bedre i nærheten av hjemmet. Jeg vet ikke om denne personen hørte dette. Jeg gikk. Jeg kunne ikke bære mer med alle mine symptomer på stress. Jeg sov dårlig, hvis jeg sov i det hele tatt. Ryggen tok knekken på meg og jeg var manisk depressiv av og på de siste to-tre månedene. Heldigvis hold jeg kontakt med legen min helt siden symptomene begynte å vise seg og jeg fikk en sykemelding i en liten periode. Jeg må innrømme, første tre ukene så jeg ingen tegn på bedring, jeg sov fortsatt dårlig, matvanene mine var verre enn noen sinne, Jeg kunne spise en dag, og la være i tre. Det var skylden for å forlate mine snille medarbeidere i stikken som spiste meg inne i fra. Skylden for å ikke dra de med meg ut og la dem få litt fri.
Nå kan jeg se tilbake og være stolt. Jeg kom meg ut. Jeg håper mine medarbeidere har det fint nå, med nye jobber og nye medarbeidere. Jeg håper sjefer en dag vil innse at når det er så mye jobb i en bedrift som vi hadde, er det ikke bare to men mange flere hender men trenger hjelp av. Nå folk blir igjen og sover på arbeidsplassen for å rekke deadlinen, er det greit å ansette en eller to til. Vi kan ikke lempe alt på EN person, som skal gjøre ti-manns-jobb og forvente resultater ut av denne verdenen.
Ja jeg er arbeidsledig nå, jeg vet jeg har en jobb å komme tilbake til i november, desember. Der hvor jeg trives, hvor jeg føler meg glad. Den jobben som jeg gleder meg til å dra til hver dag.
Det er ikke lett å finne en drømme jobb, man må finne seg i noen kompromisser. Og jeg fant noe som kombinerer hard arbeid med ting jeg elsker mest, farger, fikling, problemløsing. Jeg trivs. Ikke sitt fast der du ikke vil være. Finn et sted der hvor du blir satt pris på og ditt arbeid blir sett. Hvor dine ledere leder meg deg, og ikke er bare sjef, en som er over deg og kommanderer.
Tankene vil alltids plage meg, men det at jeg forlot en bedre lønnet jobb for å være glad, det vil jeg aldri være plaget for. Det er en av de få store tingene mine jeg har gjort som jeg ikke ønsker å angre. Det formet meg til en bedre arbeider, en som vet litt bedre hva jeg vil og ønsker av livet mitt.
På denne tonen vil jeg avslutte dagens blogg, og lover at neste de neste innleggene er litt mer tullete og mindre alvorlige :)
Del gjerne din tanker nede i kommentarfeltet og vi leses senere.
Klem LmedK
fredag 16. mai 2014
Vegg til murstein
Hei til alle mine skjønne tulipaner!
Ja jeg vet, jeg er forsinket, men sykdom er ikke planlagt... Jeg endte opp på sykehuset med nyrene mine, og har nå begynt å få tilbake hverdagen min, med mer aktivitet enn da jeg var syk.
Men poenget!
Jeg har vært hos min mor i en ukes tid, etter gifte-målet. Og der malte jeg et av hennes peisvegger. Jeg skal male den andre så fort jeg kommer meg til moren min igjen( som er mest sannsynlig neste helg).
Det jeg trengte var:
Ja jeg vet, jeg er forsinket, men sykdom er ikke planlagt... Jeg endte opp på sykehuset med nyrene mine, og har nå begynt å få tilbake hverdagen min, med mer aktivitet enn da jeg var syk.
Men poenget!
Jeg har vært hos min mor i en ukes tid, etter gifte-målet. Og der malte jeg et av hennes peisvegger. Jeg skal male den andre så fort jeg kommer meg til moren min igjen( som er mest sannsynlig neste helg).
 |
| Jeg rakk ikke å ta bilde av den originale veggen som jeg jobbet med, men begge veggene ser like ut, foruten plasseringen av pipa. |
Det jeg trengte var:
- Heftgrunning, det sverger jeg til
- Maling så klart
- pensler i forskjellige størrelser
- og noen rørepinner
Fargene jeg brukte var:
- cafe-latte, 5503( butinox fargekart)
- Solid, fra Jotuns fargekart
- Sort, S 9500-N
- Grå, denne vil jeg mene var kode 2502-Y på, men det kan jeg ikke garantere
Det er viktig at man bruker vannbasert maling, da det tåler varme mye bedre enn latex og olje-basert maling.
Først begynte jeg så klart med vask av veggen, så et par strøk med heftgrunning. Og for å gjøre jobben min lettere, tegnet jeg mur-steinene med linjal på forhånd.
Fort satte jeg i gang med å male mellomrommene, mellom mursteinene. Men selve tegningen av mur-steinene tok litt tid, da mamma har en litt høy vegg. Det blir ganske vanskelig når man kommer seg opp i høyden.
Snart var alle mellomrom fylt ut, og da var det bare å sette i gang med selve mur-steinene. Jeg tok første strøk men grunnleggende fargen, som var en lys blanding av cafe-latte og Solid. Etter la jeg på noen effekter, noen mur-steiner var brent, og andre så mer brukte ut enn andre. På denne måten prøvde jeg å gi enhver murstein sin egen karakter og utseende.
Denne jobben var mer krevende enn man skulle trodd. På hele prosjektet har jeg brukt tre dager. Det er rett og slett fordi man blir sliten i ryggen og håndleddet.
Når jeg ble ferdig med mur-steinene, følte jeg at fyllingen mellom mursteinene kom ikke overens med det oppbrukte utseende mursteinene hadde, og måtte legge til effekter der og. Det gjorde jeg ved å blande cafe-latte, den grå fargen og sort sammen. Det ble til en mørkere grå farge, men noe "hvite"/lysere flekker som sement pleier å ha.
Til slutt ble veggen slik. Jeg kan garantere at det ser mye bedre ut i livet, jeg er elendig til å ta bilder, det vi alle til nå. Jeg er stolt, og min mor er veldig fornøyd. Så jeg gleder meg til å dra til henne igjen og fikse den andre peisveggen hennes. Da blir hun glad, da blir stuen hennes ferdig :)
Håper dere alle får en fin 17.mai feiring, og en fin helg generelt. Spis is! Og kos dere masse.
Klem LmedK
lørdag 3. mai 2014
Gift og tilbake til hverdag...?
Hei, alle mine tulipaner!
Nå er vi gift. Og glade.
Vi var ganske nervøse. Det var rart, spennende, skummelt og ukjent for oss begge(kanskje like nervøse som notarius). Spesielt når noe så stort skal gjøres så fort som vi gjorde det. Det var hektisk, det skal jeg innrømme. Det var mye stress. Det jeg var mest bekymret for var om alle kunne møte opp. Det var veldig nære mennesker som skulle være med på gifte-målet.
Som jeg kjenner meg selv, har jeg alltids problemer med å sove natt til en dag som er "stor". Spesielt når jeg var lovet noe. For eksempel natt til nyttårsaften. Hver gang, slet jeg med å sovne. Det tok meg lang tid. Med jevne mellomrom våknet jeg opp for å sjekke klokken og rommet for å se om nissen har vært der. Eller når jeg skal rekke noe spesifikt på morgen( som frisøren kl 8 på bryllupsdagen), da må jeg våkne tre til fire timer før alarmen og våkne hver halvtime eller kvarter etter det, for å ikke komme for sent. Men denne gangen, sovnet jeg på en blunk. Og på morgen, da alarmen gikk, var jeg fortsatt litt trøtt, og bestemte meg for å sove litt til, bare ti minutter til. De som kjenner meg godt, vet at jeg er en morgen fugl fra før og har ingen problemer med å stå opp etter første alarmen, og vil være den mest ivrige personen på morgen. Den latskapen overrasket meg. Det var litt skummelt på en måte, at jeg ville ta meg ti minutter i senger enn å stå opp tidlig og kanskje lage med te eller gjøre frokosten klar.
Men det tok seg opp ganske fort, når andre alarmen gikk, sto jeg opp uten problemer og satt igang min daglige rutiner, og tok en koselig spasertur til bussen som skulle ta meg til frisøren. Etter en lang koselig prat med den nye frisøren, tok jeg meg en lang tur tilbake til min venninne som jeg overnattet hos.
Det er bare en ting jeg vil få sagt om frisører, jeg vet ikke helt hvorfor... eller jeg kan mistenke hvorfor, men jeg stoler ikke på en ny frisør, med frykt for å bli klippet feil, eller få en gal-menneske til å ta seg av håret mitt. Jeg vil helst ikke ende opp med en skinna hode. Ikke enda ihvertfall. Spesielt er jeg redd for å farge håret mitt, det er fordi min søster har en gang fått håret sitt helt ødelagt av en i hjemmelandet vår, da vi var der på besøk der en gang(for noen år siden). Det ble ikke gjort en god jobb på håret mitt heller. Jeg så virkelig ut som en dopa dame. Dagen etter, etter å ha vært lei meg i hele dag etter hår-klippet, gikk jeg til ny frisør og fikk håret mitt fikset.
Så min frykt for frisører er ikke helt u-rasjonell. Spesielt når jeg skulle klippe meg på selve dagen, ikke mange kan rette noe som er feil, så fort som jeg trengte det. Men det gikk fint. Det var dyrt, men det ble fint, jeg har inne i meg bestemt for at jeg er ferdig med å eksperimentere med forskjellige salonger og frisører, og heller holder meg til den som jeg vet gjør en god jobb for mye rimeligere pris.
Men det er ikke det jeg skulle snakke om. Det jeg ville snakke om er gifte-målet, som gikk som den skulle, mange fremmede gratulerte oss. Det føltes godt, og kilte i magen hver gang.
Og hva nå? Når vi endelig kom oss hjem, var vi nok fulle av god energi, og ventet litt mer. Og dagene gikk, allerede to dager etter gifte-målet, dro jeg til min mor for å hjelpe henne å med pusse opp. Da jeg kom, var det kaos, da jeg dro var der fortsatt kaos, men hun var fornøyd, for all hjelpen som vi har gitt henne( Min mann følte etter meg noen dager senere, da han måtte være med i en konfirmasjon til en av sine fettere).
Jeg skal legge ut en blogg om hva jeg gjorde hos min mor, bare litt senere til uken håper jeg.
Og hva nå? Nå går vi og prøver å vise ringene våres så mye som mulig( uten å være "in-your-face") og er glade for å kunne bruke det samme etternavnet. Vi er spente på å få feire oss i 2016, men akkurat nå vil vi ta det litt med ro og venne oss til den tanken at vi har lovet å være snille med hverandre og støtte hverandre uansett situasjoner i livet vårt sammen.
Jeg gleder meg til å bytte passet mitt med mitt nye etternavn.
Også ønsker jeg dere en fantastisk helg, og vi snakkes i neste uke.
Klem LmedK
Nå er vi gift. Og glade.
Vi var ganske nervøse. Det var rart, spennende, skummelt og ukjent for oss begge(kanskje like nervøse som notarius). Spesielt når noe så stort skal gjøres så fort som vi gjorde det. Det var hektisk, det skal jeg innrømme. Det var mye stress. Det jeg var mest bekymret for var om alle kunne møte opp. Det var veldig nære mennesker som skulle være med på gifte-målet.
Som jeg kjenner meg selv, har jeg alltids problemer med å sove natt til en dag som er "stor". Spesielt når jeg var lovet noe. For eksempel natt til nyttårsaften. Hver gang, slet jeg med å sovne. Det tok meg lang tid. Med jevne mellomrom våknet jeg opp for å sjekke klokken og rommet for å se om nissen har vært der. Eller når jeg skal rekke noe spesifikt på morgen( som frisøren kl 8 på bryllupsdagen), da må jeg våkne tre til fire timer før alarmen og våkne hver halvtime eller kvarter etter det, for å ikke komme for sent. Men denne gangen, sovnet jeg på en blunk. Og på morgen, da alarmen gikk, var jeg fortsatt litt trøtt, og bestemte meg for å sove litt til, bare ti minutter til. De som kjenner meg godt, vet at jeg er en morgen fugl fra før og har ingen problemer med å stå opp etter første alarmen, og vil være den mest ivrige personen på morgen. Den latskapen overrasket meg. Det var litt skummelt på en måte, at jeg ville ta meg ti minutter i senger enn å stå opp tidlig og kanskje lage med te eller gjøre frokosten klar.
Men det tok seg opp ganske fort, når andre alarmen gikk, sto jeg opp uten problemer og satt igang min daglige rutiner, og tok en koselig spasertur til bussen som skulle ta meg til frisøren. Etter en lang koselig prat med den nye frisøren, tok jeg meg en lang tur tilbake til min venninne som jeg overnattet hos.
Det er bare en ting jeg vil få sagt om frisører, jeg vet ikke helt hvorfor... eller jeg kan mistenke hvorfor, men jeg stoler ikke på en ny frisør, med frykt for å bli klippet feil, eller få en gal-menneske til å ta seg av håret mitt. Jeg vil helst ikke ende opp med en skinna hode. Ikke enda ihvertfall. Spesielt er jeg redd for å farge håret mitt, det er fordi min søster har en gang fått håret sitt helt ødelagt av en i hjemmelandet vår, da vi var der på besøk der en gang(for noen år siden). Det ble ikke gjort en god jobb på håret mitt heller. Jeg så virkelig ut som en dopa dame. Dagen etter, etter å ha vært lei meg i hele dag etter hår-klippet, gikk jeg til ny frisør og fikk håret mitt fikset.
Så min frykt for frisører er ikke helt u-rasjonell. Spesielt når jeg skulle klippe meg på selve dagen, ikke mange kan rette noe som er feil, så fort som jeg trengte det. Men det gikk fint. Det var dyrt, men det ble fint, jeg har inne i meg bestemt for at jeg er ferdig med å eksperimentere med forskjellige salonger og frisører, og heller holder meg til den som jeg vet gjør en god jobb for mye rimeligere pris.
Men det er ikke det jeg skulle snakke om. Det jeg ville snakke om er gifte-målet, som gikk som den skulle, mange fremmede gratulerte oss. Det føltes godt, og kilte i magen hver gang.
Og hva nå? Når vi endelig kom oss hjem, var vi nok fulle av god energi, og ventet litt mer. Og dagene gikk, allerede to dager etter gifte-målet, dro jeg til min mor for å hjelpe henne å med pusse opp. Da jeg kom, var det kaos, da jeg dro var der fortsatt kaos, men hun var fornøyd, for all hjelpen som vi har gitt henne( Min mann følte etter meg noen dager senere, da han måtte være med i en konfirmasjon til en av sine fettere).
Jeg skal legge ut en blogg om hva jeg gjorde hos min mor, bare litt senere til uken håper jeg.
Og hva nå? Nå går vi og prøver å vise ringene våres så mye som mulig( uten å være "in-your-face") og er glade for å kunne bruke det samme etternavnet. Vi er spente på å få feire oss i 2016, men akkurat nå vil vi ta det litt med ro og venne oss til den tanken at vi har lovet å være snille med hverandre og støtte hverandre uansett situasjoner i livet vårt sammen.
Jeg gleder meg til å bytte passet mitt med mitt nye etternavn.
Også ønsker jeg dere en fantastisk helg, og vi snakkes i neste uke.
Klem LmedK
torsdag 3. april 2014
For nesten tre uker siden
Hei til alle mine kjære lesere!
Jeg skriver for å dele det litt store som har skjedd i livet til min samboer og meg.
For nesten tre uker siden, det vil si den 14 mars bestemte vi oss for å gifte oss. Weee :) Vi er allerede forlovet, men det er den dagen vi bestemte oss for å sette opp en dato. Etter mye frem og tilbake, bestemte vi oss for den 22.april 2014.
Jeg må si at datoen ble som den ble av forskjellige grunner. Min mor, og generelt hele familien min er jo fra utlandet og vi har egne troer angående bryllup, som det å ha bryllup i mai, kan føre til mye trøbbel i ekteskapet. Selv om alle sammen kunne den 2. mai, akkurat på grunn av den troen passet 22 april bedre for de fleste.
Bare noen øyeblikk senere, når datoen ble fastsatt, begynte vi å jakte etter ringene våres. Svigermor var ganske oppspilt, så vi endte opp med å dra til nærmeste gullsmed for å finne ring-størrelsen vår. Det var veldig spennende, spesielt overraskende da vi fant ut at begge har samme størrelsen. Enten så har jeg noen fete fingre, eller så har han noen veldig tynne fingre(mest sannsynlig en kombinasjon av begge)
Fort fant vi noen fine ringer, på nettet. Rimelig og fint. Også her spiler overtroen sin rolle. Vi har den tro at ringene skal være i gull (gult gull, da hvit gull ser ut som sølv) uten noe pynt og stener. Det er fordi, alle skrammer eller pynt fører til ujevnheter i ekteskapet.
Så var det forlovere da. Det tok oss litt tid, Knut (min fremtidige mann) måtte bestemme seg mellom to veldig nære familie medlemmer, som har vært hans bestevenner. Jeg hadde valget mellom min søster og en av mine bestevenninner. Knut og meg har en felles bestevenninne. Jeg fikk lov til å stjele henne fra Knut som min forlover, slik at hans bestevenn kunne bli hans best-man(eh, eh, så dere hva jeg gjorde der? Nei? Okay...)
Vi satt fort i gang med papir arbeidet, alle papirene finner men som regel på domstolen.no. Papirene ble fylt ut og sendt allerede den 18. mars. På samme tidspunkt ble ringene bestilt og betalt. Tre til fire uker skulle det ta, før begge tingene var ferdige, og klare. Vi har allerede ringt domstolen og satt tidspunktet for gifte-målet.
Da det ble til en liten ting, kaller vi det for gifte-mål. Vi har planer om å ha en litt større bryllup i 2016, med fornying av løftene, slik at flere i vår familie kan være med. Inkludert min kjære bestemor.
De siste ukene har vært litt røffe. Jeg måtte finne meg en kjole, sko, hodepynt, frisør, sminkør, blomster og vi må enda bestille bort i restaurant for å feire giftermålet med noe godt.
Vi brukte en hel dag på å finne kjolen min, den kjøpte vi på Lace i drammen, skoene trengte vi enda en dag til, til slutt fant vi et par på Shoeday på Buskerud storsenter.
Sist tirsdag bestilte jeg meg en time hos frisøren, her i Mjøndalen. på selve dagen, slik at jeg slipper å ordne det for mye.
Og i dag, kom endelig ringene våres. Og gjett hva? man sier at det er alltid noe som går galt i planleggingen. Vel de sier ikke det uten grunn, jeg har helt tilfeldig, funnet ut at jeg sitter fortsatt fast i 2012, slik at Knut sin ring er inngravert med feil årstall. Heldigvis er nettsiden behjelpelig og vil rette dette for meg, for en sum med kr. Jeg har muligheten til å sende den tilbake til dem etter den store dagen. Hvis jeg sendte den nå, vil ikke vi rekke å få ringen tilbake før den store dagen. Det er litt kjipt, og jeg har bannet og vært sur på meg i hele morgen. Men etter flere samtaler på telefonen, med min mor og min forlover, har jeg endelig roet meg ned. Selv om hjertet hamrer og er stresset, vet jeg at dette er lett å fikse, det vil bare ta litt tid.
Dette er en klassisk eksempel på at noe går galt, alltid. En liten ting, men det gjør det, bedre dette enn at jeg blir klippet feil, eller geiner ti kilo, eller Knut får kalte føtter og stikker fra meg.
Viktigste at ringene passer, og de kan rettes opp, og jeg har flere ting som skal fikses. Koselige ting, det verste er forhåpentligvis bak oss.
En god ting at en annen venninne av meg, skal leke sminkør på meg i morgen. Jeg gleder meg til det. Eller burde jeg kanskje vært redd?
Jeg håper å klare å holde den lille stressa bloggen oppdatert på hva som skjer.
Klem, LmedK
Jeg skriver for å dele det litt store som har skjedd i livet til min samboer og meg.
For nesten tre uker siden, det vil si den 14 mars bestemte vi oss for å gifte oss. Weee :) Vi er allerede forlovet, men det er den dagen vi bestemte oss for å sette opp en dato. Etter mye frem og tilbake, bestemte vi oss for den 22.april 2014.
Jeg må si at datoen ble som den ble av forskjellige grunner. Min mor, og generelt hele familien min er jo fra utlandet og vi har egne troer angående bryllup, som det å ha bryllup i mai, kan føre til mye trøbbel i ekteskapet. Selv om alle sammen kunne den 2. mai, akkurat på grunn av den troen passet 22 april bedre for de fleste.
Bare noen øyeblikk senere, når datoen ble fastsatt, begynte vi å jakte etter ringene våres. Svigermor var ganske oppspilt, så vi endte opp med å dra til nærmeste gullsmed for å finne ring-størrelsen vår. Det var veldig spennende, spesielt overraskende da vi fant ut at begge har samme størrelsen. Enten så har jeg noen fete fingre, eller så har han noen veldig tynne fingre(mest sannsynlig en kombinasjon av begge)
Fort fant vi noen fine ringer, på nettet. Rimelig og fint. Også her spiler overtroen sin rolle. Vi har den tro at ringene skal være i gull (gult gull, da hvit gull ser ut som sølv) uten noe pynt og stener. Det er fordi, alle skrammer eller pynt fører til ujevnheter i ekteskapet.
Så var det forlovere da. Det tok oss litt tid, Knut (min fremtidige mann) måtte bestemme seg mellom to veldig nære familie medlemmer, som har vært hans bestevenner. Jeg hadde valget mellom min søster og en av mine bestevenninner. Knut og meg har en felles bestevenninne. Jeg fikk lov til å stjele henne fra Knut som min forlover, slik at hans bestevenn kunne bli hans best-man(eh, eh, så dere hva jeg gjorde der? Nei? Okay...)
Vi satt fort i gang med papir arbeidet, alle papirene finner men som regel på domstolen.no. Papirene ble fylt ut og sendt allerede den 18. mars. På samme tidspunkt ble ringene bestilt og betalt. Tre til fire uker skulle det ta, før begge tingene var ferdige, og klare. Vi har allerede ringt domstolen og satt tidspunktet for gifte-målet.
Da det ble til en liten ting, kaller vi det for gifte-mål. Vi har planer om å ha en litt større bryllup i 2016, med fornying av løftene, slik at flere i vår familie kan være med. Inkludert min kjære bestemor.
De siste ukene har vært litt røffe. Jeg måtte finne meg en kjole, sko, hodepynt, frisør, sminkør, blomster og vi må enda bestille bort i restaurant for å feire giftermålet med noe godt.
Vi brukte en hel dag på å finne kjolen min, den kjøpte vi på Lace i drammen, skoene trengte vi enda en dag til, til slutt fant vi et par på Shoeday på Buskerud storsenter.
Sist tirsdag bestilte jeg meg en time hos frisøren, her i Mjøndalen. på selve dagen, slik at jeg slipper å ordne det for mye.
Og i dag, kom endelig ringene våres. Og gjett hva? man sier at det er alltid noe som går galt i planleggingen. Vel de sier ikke det uten grunn, jeg har helt tilfeldig, funnet ut at jeg sitter fortsatt fast i 2012, slik at Knut sin ring er inngravert med feil årstall. Heldigvis er nettsiden behjelpelig og vil rette dette for meg, for en sum med kr. Jeg har muligheten til å sende den tilbake til dem etter den store dagen. Hvis jeg sendte den nå, vil ikke vi rekke å få ringen tilbake før den store dagen. Det er litt kjipt, og jeg har bannet og vært sur på meg i hele morgen. Men etter flere samtaler på telefonen, med min mor og min forlover, har jeg endelig roet meg ned. Selv om hjertet hamrer og er stresset, vet jeg at dette er lett å fikse, det vil bare ta litt tid.
Dette er en klassisk eksempel på at noe går galt, alltid. En liten ting, men det gjør det, bedre dette enn at jeg blir klippet feil, eller geiner ti kilo, eller Knut får kalte føtter og stikker fra meg.
Viktigste at ringene passer, og de kan rettes opp, og jeg har flere ting som skal fikses. Koselige ting, det verste er forhåpentligvis bak oss.
En god ting at en annen venninne av meg, skal leke sminkør på meg i morgen. Jeg gleder meg til det. Eller burde jeg kanskje vært redd?
Jeg håper å klare å holde den lille stressa bloggen oppdatert på hva som skjer.
Klem, LmedK
mandag 3. mars 2014
DIY: Ny trekk på stolene
Hei alle sammen!
Min sambo og meg har fått tak i stoler og bord som han har vokst opp med. Jeg har lenge hatt planer om å bytte trekket på stolene. Og for to uker siden har jeg vært i Oslo og kjøpt tekstil som jeg likte veldig godt.
Brett over sidene, prøv å gjøre foldene mange men veldig små. På den måten vil du få det finest mulig.
Sett alle putene på plass, skru dem fast om nødvendig, og Voila, du har nye stoler, tilpasset deg og ditt hjem. Mens du er i gang, kan du gjerne lakkere/ male dem. Det er mange som velger å ha forskjellige trekk på stolene sine og. Her er det bare fantasien din som stopper deg. Slå deg løs, men ikke slå stolene :)
Legg gjerne kommentar om det er noe dere lurer på og vi leses snart.
Klem, LmedK
Denne gangen vil jeg vise hva jeg har gjort med stolene våres.
 |
| Hvordan stolene så ut før |
Før vi går videre vil jeg si ifra at dette vil ta lang tid, da er det best å sette av et par dager, Det er en fordel å få litt hjelp også, da det trengs mye muskler for å ta av trekkene og stiftene som holder det gamle trekket.
Det du vil trenge er:
- Flat skruetrekker
- Tang
- boks til å kaste stiftene i(som en liten mais hermetikkboks)
- Tekstil som er slitesterk(husk at det er noe du og andre skal sitte på), jeg trengte 2,5 meter til 8 stoler med rygg
- Stiftemaskin, for møbler (vanlig stiftemaskin funker ikke her)
- Stifter, helst i to forskjellige størrelser, middels lange og korte
- Mye tålmodighet
- Det lønner seg å ha en symaskin hvis du skal bytte trekk på ryggene og.
 |
| Jeg synes tekstilen ser litt viktoriansk ut :) |
Begynn med å løsne setene fra stolene og ta av stiftene som holder trekket på plass. Jeg trengte bare å rive av trekket, den var ganske gammelt og revnet lett av. Etter det fikk jeg hjelp fra sambo med å trekke alle stiftene ut.
Det er greit å passe på at du har ett trekk som er helt. Den kan du bruke som mønster til å klippe ny trekk til stolene.
Klipp ut sete-trekket. Som nevnt før, lønner det seg å ha et helt sete-trekk å gå ut i fra.
Stift fast telstilen til setene, pass på å strekke litt på det, så trekket ikke blir helt løst.
"Hjørnene" som er runde er litt vanskeligere å stifte, bruk gjerne litt tid for å få det fint. Dra hjørnet av tekstilen over hjørnet som vist ovenfor.
Som allerede sagt, er runde "hjørner" ganske kresne, og derfor bruk litt tid på å finne ut av det.
Har du et innvendig hjørne på setene? Slik gjør du det:
 |
| bilder blir ganske mørke når man jobber langt på natt. |
Dra hjørnet av tekstilen over, prøv å få foldene så nært hjørnet som mulig. Stift tekstilen på plass
Har du ryggputer på setene dine, er det bare å dra av tekstilen, kopiere dens mønster, og sy bare tre sider av den, la den øverste delen forbli åpen
Trekk ryggputen og stift øverst på begge sider.
Hvis du har like stol-puter som meg, tar du dem ut ved å løfte puten godt opp og vippe den litt mot deg. Og da er det bare å dra den ned og ut. Du gjør det omvendt når putene skal inn igjen.
Hvis putene sitter litt fast, prøv å lirke den litt med en liten flat skruetrekker.
 |
| Pene stolen |
Legg gjerne kommentar om det er noe dere lurer på og vi leses snart.
Klem, LmedK
tirsdag 18. februar 2014
Jobb er jobb og hjem er hjem.
Hei alle sammen!
Unnskyld at jeg ikke har skrevet på leeeeenge. Sånn blir det når man må jobbe med nav, bare for å se om man er økonomisk sikret. Men det går, tar bare litt tid.
Denne gangen vil jeg ta opp et tema som jeg anser som veldig viktig. Det er oppførselen på jobb og hjemme. Det er flere og flere som tar dette opp på nettet, avisene og radioen. Deriblant fordi det er så mange som mener at det du gjør hjemme vil påvirke jobben.
Det er en veldig fin grense på hva som er akseptabelt å gjøre på jobben og hva de andre trenger å vite om fritiden din. Dette sier jeg fordi jeg selv har vokst opp med mantraen, som tittelen sier: jobb er jobb og hjemme er hjemme.
Jeg har jobbet i noen få steder gjennom det lille av livet mitt. Et av dem var butikken som jeg og min sambo jobbet på sammen. Det var skummelt til å begynne med, selv om vi har vært sammen i to år, da vi begynte å jobbe på den butikken. Heldigvis holdt jeg meg til kontoret til å begynne med. Og det gikk fint, da vi jobbet i to helt forskjellige avdelinger og så ikke noe til hverandre.
Det var litt mer skummelt da vi begynte å jobbe på avdelinger som ikke var så langt i fra hverandre. Det er da jeg begynte å lære samboeren min den samme mantraen. Og takket den holdt vi jobben som jobb og hjemme som hjem. Det som skjedde på jobben påvirket på ingen måte hva som skjedde hjemme og omvendt.
Litt flørt var det jo, men det gikk mest ut på å spandere en vannflaske på den andre. Hele butikken viste om at vi var sammen, da det ikke var hemmelig. Men en kollega av oss, tok forholdet vårt opp sammen med oss.
Da kollegaen vår (ung frøken), min sambo og meg sto og snakket sammen, spurte hun på hvorfor min sambo og meg var så formelle på jobben. Det gjorde meg ganske glad, for det var jo målet og. Og stolt fikk jeg fortelle henne om min mantra og at på fritiden er vi kvalmende søte (som noen i familien hans har sagt).
Samme gjelder vel hva som helst mellom fritid og jobb. Det er fult mulig du har en spesifikk klesstil, men det er noe som skal holdes til fritiden din. Det må nok tones en del ned/opp for å passe miljøet på jobben. Det kan gjelde din humor, ditt oppførsel og vaner. Disse må skjules. Det er noe som er ditt og har ingenting med jobben å gjøre.
En kan være en Lolita, eller en hardrock elsker, det er noe for deg selv, dine kolleger trenger ikke å vite om dette. Du elsker kanskje å feste, eller har en harem med menn på soverommet ditt. Det er veldig fint for deg, men holdt det hjemme. Dessverre er folk dømmende og det kan for all del fremstå feil da man ikke kjenner deg helt. Det er fult mulig at Lolita kjolene gir deg bedre selvtillit, hardrocken hjelper deg å slappe av, eller om du har en harem med menn på soverommet, fordi du er redd for å sove alene. Kanskje du fester hver helg, fordi det er den eneste måten du kan komme deg vekk fra alt, og bli kjent med helt nye mennesker.
Det er ingen som kan vite hvorfor du gjør de tingene på fritiden, men jobb er jobb. Det er et sted hvor du lærer å sette andre foran deg, hvor du kan lære deg annen atferd, hvor du får betalt for å være hyggelig og snill og gjøre jobben din godt. Og all drama, den kan du skyve godt inn bagen/vesken din og finne den frem når du er ferdig for dagen.
Jeg håper at folk forstår hva jeg prøver å få frem her.
Vi lese neste gang.
Hilsen LmedK
Unnskyld at jeg ikke har skrevet på leeeeenge. Sånn blir det når man må jobbe med nav, bare for å se om man er økonomisk sikret. Men det går, tar bare litt tid.
Denne gangen vil jeg ta opp et tema som jeg anser som veldig viktig. Det er oppførselen på jobb og hjemme. Det er flere og flere som tar dette opp på nettet, avisene og radioen. Deriblant fordi det er så mange som mener at det du gjør hjemme vil påvirke jobben.
Det er en veldig fin grense på hva som er akseptabelt å gjøre på jobben og hva de andre trenger å vite om fritiden din. Dette sier jeg fordi jeg selv har vokst opp med mantraen, som tittelen sier: jobb er jobb og hjemme er hjemme.
Jeg har jobbet i noen få steder gjennom det lille av livet mitt. Et av dem var butikken som jeg og min sambo jobbet på sammen. Det var skummelt til å begynne med, selv om vi har vært sammen i to år, da vi begynte å jobbe på den butikken. Heldigvis holdt jeg meg til kontoret til å begynne med. Og det gikk fint, da vi jobbet i to helt forskjellige avdelinger og så ikke noe til hverandre.
Det var litt mer skummelt da vi begynte å jobbe på avdelinger som ikke var så langt i fra hverandre. Det er da jeg begynte å lære samboeren min den samme mantraen. Og takket den holdt vi jobben som jobb og hjemme som hjem. Det som skjedde på jobben påvirket på ingen måte hva som skjedde hjemme og omvendt.
Litt flørt var det jo, men det gikk mest ut på å spandere en vannflaske på den andre. Hele butikken viste om at vi var sammen, da det ikke var hemmelig. Men en kollega av oss, tok forholdet vårt opp sammen med oss.
Da kollegaen vår (ung frøken), min sambo og meg sto og snakket sammen, spurte hun på hvorfor min sambo og meg var så formelle på jobben. Det gjorde meg ganske glad, for det var jo målet og. Og stolt fikk jeg fortelle henne om min mantra og at på fritiden er vi kvalmende søte (som noen i familien hans har sagt).
Samme gjelder vel hva som helst mellom fritid og jobb. Det er fult mulig du har en spesifikk klesstil, men det er noe som skal holdes til fritiden din. Det må nok tones en del ned/opp for å passe miljøet på jobben. Det kan gjelde din humor, ditt oppførsel og vaner. Disse må skjules. Det er noe som er ditt og har ingenting med jobben å gjøre.
En kan være en Lolita, eller en hardrock elsker, det er noe for deg selv, dine kolleger trenger ikke å vite om dette. Du elsker kanskje å feste, eller har en harem med menn på soverommet ditt. Det er veldig fint for deg, men holdt det hjemme. Dessverre er folk dømmende og det kan for all del fremstå feil da man ikke kjenner deg helt. Det er fult mulig at Lolita kjolene gir deg bedre selvtillit, hardrocken hjelper deg å slappe av, eller om du har en harem med menn på soverommet, fordi du er redd for å sove alene. Kanskje du fester hver helg, fordi det er den eneste måten du kan komme deg vekk fra alt, og bli kjent med helt nye mennesker.
Det er ingen som kan vite hvorfor du gjør de tingene på fritiden, men jobb er jobb. Det er et sted hvor du lærer å sette andre foran deg, hvor du kan lære deg annen atferd, hvor du får betalt for å være hyggelig og snill og gjøre jobben din godt. Og all drama, den kan du skyve godt inn bagen/vesken din og finne den frem når du er ferdig for dagen.
Jeg håper at folk forstår hva jeg prøver å få frem her.
Vi lese neste gang.
Hilsen LmedK
Abonner på:
Innlegg (Atom)